Språkdebatt og politikk 1830- 1900

De som ville holde på det danske skriftspråket
En av de som ville fortsette å holde på det danske skriftspråket var Sebastian Welhaven. Han og resten av ”Intelligentspartiet” mente at det var embetsstaten, som hadde et nært forhold til Danmark som var de viktigste kulturbærerne i det nye Norge. Det var flere i Norge som også mente at det var greiest å holde på dansken siden det var det språket alle i Norge brukte og kunne skrive. Dessuten var alle bøker og aviser i Norge på den tida skrevet på dansk.

De som ville skape et norsk skriftspråk ved gradvis tilnærming av dansk til norsk talemål
Noen av de som stod for å skape et norsk skriftspråk gradvis var Henrik Wergeland, Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, Knud Knudsen, Jonathan Aars og Nordahl Rolfsen. Wergeland mente at det nye Norge skulle bli et sterkt og selvstendig demokrati, og da trengtes det først og fremst et norsk språk. Asbjørnsen og Moe ville utrykke det norske stoffet i folkeeventyrene. Derfor prøvde de å gi eventyrene en norsk språkform. Ved f. eks å putte inn ord for spesielle norske forhold, f. eks Graaben og skigaard. Knud Knudsen ville også fornorske grammatikken og ikke bare selve ordene. Han ville gjøre den mer lik talemålet til folket fra byene. Knudsen gav for eksempel ut ”Haanbog i dansk-norsk Sproglære”, det var en grammatisk framstilling av ”dannet dagligtale”. Denne boka vise at Knudsen så på den norske talte formen som en blanding mellom dansk og norsk.

De som ville skape et norsk skriftspråk på grunnlag av norske dialekter
Ivar Aasen ville skape et norsk skriftspråk gjennom å ”ta” fra norske ulike dialekter på den tida. Han ville finne fellestrekk mellom norske dialekter og samle det til et felles skriftspråk. Aasen mente at det ikke skulle oppstå valgfrie former i det nye språket. F. eks måtte han velge om det skulle brukes bit eller biter, det gikk ikke an å ha begge. Aasen mente også at forskjellen på landsmålet som han kalte det nye norske språket, ikke skulle være mer forskjellig fra det svenske og danske språket enn nødvendig. Aasmund Olavsson Vinje ville også fornorske språket og trykte ”Dølen” på et språk som var inspirert av Aasen. Arne Garborg brukte mye av Asen sitt landsmål i litteraturen sinn og har en viktig rolle i utviklinga av det språket.